Det er vanskelig å vite hva emballasjen er laget av når tynne lag av ulike materialer er limt sammen og hverken kan rives eller klippes fra hverandre. Vi må ha gode gjenvinningskvaliteter for å nå EUs krav om 65 prosent gjenvinning.
Dårlige kvaliteter inn på anlegg gir ikke gode råvarer tilbake. God kvalitet betyr at avfallet er sortert i rene materialer slik at papiranlegg mottar papir, mens plastanlegg mottar plast. Blandingsemballasje gir lav gjenvinningsgrad siden plast går tapt på et papiranlegg, og motsatt.
Rene materialer
Blandinger av plast/aluminium og plast/papir, er restavfall. Blandinger av ulike typer plast er også restavfall, men disse er vanskeligere å se. Kaffe- og chipsposer som har aluminiumsfarge på innsiden, kan du se ikke er i ren plast og må kastes som restavfall. Også poser, som Polly peanøtter, med rød utside og hvit innside, har et aluminiumslag imellom plastlagene, og er dessverre ikke gjenvinnbar emballasje (ofte kan du se aluminiumen i skjøter og sveiser, eller om du river litt i emballasjen).
Svart plast er derimot enkel å se og svart plast er vanskelig å gjenvinne. Svart emballasje er en farge som ikke reflekterer lys og derfor ikke kan leses av sorteringsmaskinene med teknologien som de fleste sorteringsanlegg bruker i dag. Det er derfor ingen garanti for at den sorte plasten du leverer som plast faktisk blir gjenvunnet, og den bør derfor unngås mest mulig.
.
Gi oss bedre merking!
Blandingsemballasje bør ha et synlig restavfallssymbol og skal ikke sorteres som plast eller papir. En del blandingsemballasje er feilmerket. Sorteringsmerker viser at produsentene er usikre på sortering. Et eksempel er en identisk boks med valnøtter fra to produsenter i løpet av to år. Det er brukt tre ulike merker: aluminium, kartong og restavfall. Er det rart vi blir forvirret? Valnøttboksen er restavfall.
Har du lagt merke til dette symbolet på emballasjen?
Mange tror at Grønt Punkt-merket betyr at emballasjen kan gjenvinnes, men dette er et merke for vareprodusenter som viser at de har betalt for innsamling av gjenvinning og emballasje. Merket gir ikke informasjon om sortering eller gjenvinning, kun om betaling. Du må se etter tekst eller et trekantsymbol for sorteringsinfo. Heldigvis er noen vare- og emballasjeprodusenter flinke til å bruke disse merkene også.
Nytter det egentlig å kildesortere?
Miljønytten av kildesortering kan dokumenteres gjennom kompliserte regnestykker med mange ulike faktorer som spiller inn. Det er viktig å huske på at kildesortering først og fremst handler om å redusere global oppvarming og forsøke å bevare naturressurser for fremtiden. Det er mye lurere å la en drikkekartong bli resirkulert som kartong fem til syv ganger før den brennes - i stedet for å brenne den med en gang. Enkelte avfallstyper er mer krevende å resirkulere enn andre, og plastemballasje er den mest problematiske emballasjen. Det er tydelig at markedet benytter store mengder dårlig emballasje med tanke på gjenvinning og de må i langt større grad designe for gjenvinning om vi skal få resirkulert de store plastmengdene på en bedre måte enn i dag. Vi ønsker sterkt at flere varer og mer emballasje blir gjenvinnbart. Da må emballasje- og vareprodusenter snakke med avfallsbransjen og gjenvinningsanleggene som skal håndtere det som kastes. Systemet for gjenvinning er ikke perfekt, men for at det skal bli bedre må vi fortsette å kildesortere slik at vi setter nødvendig press på emballasjeprodusenter, myndigheter og gjenvinningsmarkedet for å sikre god, fremtidig teknologi og kapasitet for gjenvinning og viktigst av alt: emballasje og varer som er gjenvinnbare.