Anlegget på Lønningen i Fana tar imot all papir og papp fra private husholdninger i BIR-området og 13 andre kommuner. I tillegg kommer store mengder papir fra næringslivet. I 2008 ble anlegget utvidet med en ekstra sorteringslinje. Det gir en kapasitet på til sammen 60 000 tonn i året.

Europas mest moderne
- Jeg tror jeg kan si at vi har Norges, ja kanskje Europas mest moderne papirsorteringsanlegg, sier Trond Paulsen, driftsleder i BIR Bedrifts datterselskap TH Paulsen AS, som har ansvaret for anlegget.

Tidligere måtte 10-12 arbeidere stå ved båndet for å sortere tilsvarende mengder papir manuelt. Etter at sorteringen er blitt automatisert har færre og færre hender vært nødvendige, og nå skjer alt maskinelt. Hele 160 meter flytter båndet seg hvert eneste minutt. Arbeiderne har nå fått nye oppgaver ved anlegget.

- Han ene som jobbet på båndet spøkte med at han var blitt erstattet med en lyspære, sier Paulsen.

Og lyspæren det er snakk om er en infrarød leser. Tre slike lesere er koblet til luftdyser som blåser papp og papir i hver sine retninger, samtidig som plast og andre fremmedelementer sorteres ut for seg. Teknologien sikrer god kvalitet på papiret, noe som lønner seg når det skal selges videre.

- 95 prosent av alt papiret vi mottar går videre til gjenvinning, og kvaliteten på det vi leverer er meget god, sier Paulsen.

Bedre pris i markedet
Den tredje infrarøde leseren har ansvaret for å få ut drikkekartong og hvit kartong og dermed sortere enda bedre enn før.

- Før leverte vi en blanding av drikkekartong og hvit kartong i de samme ballene. Med dagens råvarepriser hadde det vært en utfordring å i det hele tatt få betalt for denne leveransen. Nå kan vi skille hvit kartong og drikkekartong for seg og få bedre pris i markedet, sier Paulsen.

For selv om drikkekartong og pizzakartong utgjør en liten del i forhold til alt returpapiret, blir det store mengder også av dette. Ca. 250 kilo ferdig pakket drikkekartong kommer ut av sorteringsanlegget hver time.

Returpapiret blir til nytt avispapir i fabrikken til Norske Skog i Nord-Trøndelag. Brun bølgepapp blir sendt til Norsk Resy og blir resirkulert ulike steder, mens drikkekartongen går via Grønt Punkt Norge til ny produksjon i Sverige.

Hvert tonn gjenvunnet papir reduserer i gjennomsnitt klimagassutslippene med 1,5 tonn CO2, sett i forhold til å produsere nytt papir fra trær. Produksjon basert på returpapir reduserer energibruken med nesten to tredjedeler i forhold til papir produsert av nytt trevirke.

Papir og papp til resirkulering består av:
Lesestoff (aviser, ukeblad, magasiner, kontorpapir, reklame): ca. 82 prosent
Brun papp, bølgepapp: ca. 10 prosent
Hvit papp (pizzaesker og og lignende): ca. 3 prosent
Drikkekartong: ca. 2 prosent

Hver innbygger i BIR leverte 69,2 kilo papir og papp til materialgjenvinning i 2008. Dette utgjorde totalt 20 000 tonn.