Som et ledd i å nå målsetningen om reduserte utslipp har avfallsdeponiene blitt stilt overfor en rekke skjerpede krav som skal redusere faren for at deponiene forurenser jord, luft og vann. Også kravene til deponienes overvåking har blitt skjerpet.
Sigevannsrapport: 2009
Sigevannsrapport: 2008
Nye rør for sigevann
Høsten 2009 begynte Mjelstad Miljø å legge nye rør for sigevann. Men i september 2009 ble arbeidet stoppet av grunneiere. Etter en runde i retten fikk Mjelstad Miljø rettslig kjennelse på at de hadde lov til å bytte ut ledinger som lå på grunneieres eiendom.
I kjennelsen het det: "Deponiet er avhengig av at ledningen tar unna sigevann og ved økt nedbørsmengde øker faren for lekkasje og spredning til terrenget."
Alt sigevann fra deponiet samles opp
Fra 1999 til 2005 la Mjelstad Miljø dobbel tetting under deponiet, men fra mai 2005 og i ca. ett år, hadde deponiet fritak fra dobbel tetting, siden fjellet under er tett og oppfylte alle kravene fra Klima og forurensningsdirektoratet. På det ene året ble et område på ca. 4000 m2 lagt uten dobbel bunn- og sidetetting. Fritaket fra Fylkesmannen ble opphevet i 2006, utfra "føre var"-prinsippet.
Sigevannet fra området uten dobbel bunn- og sidetetting skal føres inn i et helt nytt deponiområde som skal legges med dobbel bunn- og sidetetting. Helt nederst på deponiområdet skal det bygges et renseanlegg som kan redusere utslippene av stoffer som kobber, sink, nitrogen etc. Renseanlegget skal rense sigevannet (ca. 90 000 m3 årlig) før det pumpes ut i fjorden. Totalt er deponiet på ca. 55 000 m2 .
Det nye deponiområdet
Området er på ca. 6-7000 m2 og vil kunne ta imot ca. 800.000 tonn avfall totalt. For å tilrettelegge det nye deponiområdet er 30.000 m3 masse skiftet ut. Etter jorden var gravd vekk, ble det lagt på stein, før området ble rettet av med grus. Etter det skal membranen legges, en svart duk som er så tett at den ikke slipper vann igjennom. Oppå den igjen blir det lagt et beskyttende pukklag.
Siden murene på tvers av deponiet samler opp sigevann er overgangen mellom det gamle og nye deponiområdet spesielt viktig. I muren som ble bygget i 2005 skal det freses ut et spor der den kunstige tette-membranen skal klemmes fast med en list av karbon. I fjellet under har det blitt borret lange hull og støp er injisert på kryss og tvers ca. 30 meter ned i fjellet, ned under sprekkene i det øvre laget. Oppå der står muren som samler opp sigevannet. Her blir det tett.
Se tekniske tegninger:
Deponiet sett ovenfra
Oppbygging av betongbarrieren
Borring ned i fjellet
Tverrsnitt av deponiet
Injeksjonshull
Les mer:
Klima og forurnsningsdirektoratets veielder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponi
Resipientrapport
Siste konsesjon
Om deponiet
Renseanlegget