1.januar 2008 innførte Osterøy, som første BIR-kommune en ny gebyrmodell basert på dataregistrering av hver enkelt husstands avfallsmengde. Nå betaler alle for mengden restavfall de leverer, men kan også spare gebyr på å sortere bedre og levere mindre avfall. Tanken bak er at hver enkelt husstand skal betale for den mengden restavfall de faktisk leverer, målt etter antall ganger beholderen med restavfall blir tømt.

Positive erfaringer Erfaringene så langt er svært positive. Til sammen leverte innbyggerne på Osterøy 71 tonn mindre restavfall i 2008 enn i 2007, en nedgang på 16 prosent, sier Siw Lysen, leder for kundetjenester i BIR Privat. - Mange på Osterøy var skeptiske, spesielt til den nye prismodellen. Men det viser seg at 80 prosent har fått lavere gebyr enn standardgebyr. Samtidig har kildesorteringen økt med åtte prosent, og den øker for alle avfallstyper, sier Lysen. Leveringen til gjenvinningsstasjonene har også økt. - Det er heller ingen tendens til at folk kvitter seg med ekstra mye restavfall på stasjonene. Det meste som leveres er grovavfall som trevirke, hageavfall og større gjenstander, forteller Lysen.

Innføring av dataregistrert bosstømming er et omfattende prosjekt for BIR. Det startet opp med en prøveordning med datamerking av bosspann i Fusa i 2003. I løpet av de siste to årene er alle de rundt 190 000 beholderne i BIR-området merket med databrikker. I tilegg er alle renovasjonsbiler nå forsynt med utstyr for å registrere tømmingene.

Markert økning i sortering
Ordningen med ny gebyrmodell og dataregistrering av antall tømminger er en endring som har blitt behandlet i hver enkelt BIR-kommune. I 2008 ble den vedtatt i alle eierkommunene unntatt Bergen. Bergen kommune behandlet saken i desember 2009 og bestemte da for å fortsette med den gamle betalingsmodellen inntil videre.

Les mer:
Renovasjonspriser
Ny gebyrmodell
Slik virker dataregistrert bosstømming