Påstanden er at regionen er rik på store mengder treavfall og skogressurser som kan brukes i et utvidet energigjenvinningsanlegg. Dette er teknisk mulig, men ikke økonomisk forsvarlig. Treavfall som skal hentes ut, transporteres, flises og ytterligere bearbeides, vil gi en høy energipris. Avfall er en råvare det betales for å bli kvitt, og som gir en betydelig lavere energipris enn annen biomasse. Tilgang til rimelig avfallsenergi har vært, og vil fortsatt være, grunnlaget for fjernvarmeutbygging i Bergen.

 Avfallsmengden øker i dag mer enn både myndigheter og avfallsbransjen ønsker. Ferske SSB-tall viser at avfall fra husholdninger og byggevirksomhet øker mest. Allerede i dag er kapasiteten ved energigjenvinningsanlegget i Rådalen sprengt. Flere deponier i kommunene rundt BIR vil etter 2009 ikke ha lov å ta imot det avfallet de tar imot i dag. Endringer av regelverket medfører at husholdnings-, bygg- og rivningsavfall og alt annet nedbrytbart avfall må finne andre alternativ. Skal dette avfallet sendes til Sverige eller andre land? Eller skal vi ta hånd om det lokalt, og la innbyggerne i Bergen få nytte av avfallsenergien som fjernvarme her?

Både Naturvernforbundet og BIR ønsker mer kildesortering og materialgjenvinning. I motsetning til Naturvernforbundet, må BIR arbeide langs to spor: Vi må tilrettelegge både for mer materialgjenvinning, og for økt behandlingskapasitet av restavfall.

Disse to gjenvinningsformene står ikke i motsetning til, men utfyller hverandre. Et godt eksempel er husholdningsplasten. En del plast egner seg for å bli til nye produkt (materialgjenvinning), men mye av husholdningsplasten er tilgriset eller blandet, og egner seg kun til energigjenvinning. Men selv en tidobling av plastinnsamlingen, vil kun gi ca en prosent ledig forbrenningskapasitet. Gjennom avfallsplanen har BIR målsatt en slik økning av plastinnsamlingen sammen med utprøving av ny innsamlingsordning.

Naturvernforbundet nevner også utsortering av matavfall fra husholdningene som et alternativ til utvidelse av energigjenvinningsanlegget. BIRs egne beregninger understøttes av svenske og danske beregninger, og viser at det ikke er god samfunnsøkonomi å samle inn matavfall når restavfallet går til energigjenvinning.

BIR-innbyggerne blir for øvrig stadig flinkere til å kildesortere. Fra 2004 til 2005 ser vi en betydelig økning i graden av materialgjenvinning i BIR, fra 35 til 39 prosent.   

Gjennom avfallsforbrenning med energigjenvinning får miljøet en dobbel gevinst:
God avfallsbehandling, og reduserte utslipp av klimagasser når fjernvarmen erstatter oljefyring. Gjennom energigjenvinning av restavfall til elektrisitet og fjernvarme utnyttes en ressurs som ellers ville gått til spille.

Steinar Nævdal, administrerende direktør i BIR