Det koster årlig vel 46 millioner kroner å drive gjenvinningsstasjonene i BIR-kommunene. Til nå har alle husstander betalt 331 kroner hver for denne tjenesten. Etter 1. juli innføres prinsippet om at de som bruker tjenesten skal betale mer enn de som ikke benytter dette tilbudet. Er dette urettferdig?
Enkelte hevder at besøk på gjenvinningsstasjonen skal belønnes – ikke at man skal betale ekstra. Hvem bør i så fall betale for driften av gjenvinningsstasjonene?
Er du miljøvennlig dersom du hyppig skifter ut sofaen din, eller er du miljøvennlig om du beholder den gamle? Målet for BIR er at den totale avfallsmengden skal bli mindre. Da blir det prinsipielt galt å premiere de største avfallsprodusentene, nemlig de som besøker gjenvinningsstasjonen ofte fordi de produserer mye avfall.
Bruk-og-kast skal ikke lønne seg i miljøsammenheng. Hvilke andre offentlige avgifter behandler alle likt – uavhengig av hvor mye man benytter tjenesten? På gjenvinningsstasjonene er det dessuten restavfallsmengden som øker – ikke materialgjenvinnbart avfall. Hvor miljøvennlig er det?
BIR erkjenner at prinsippet om at brukeren skal betale, kan gå på tvers av ønsket om mest mulig materialgjenvinning. Men fortsatt blir 70 prosent av kostnadene på gjenvinningsstasjonene finansiert av samtlige husholdninger. Innføring av betaling på stasjonene bidrar bare med 30 prosent av de totale kostnadene.
Dermed er det fortsatt fellesskapet som bærer den største delen av regningen – mens brukerne av tjenesten slipper billig unna. BIR ønsker at gjenvinningsstasjonene fortsatt skal være et godt tilbud der kundene kan levere kildesortert grovavfall til materialgjenvinning. Vi vil derfor ønske velkommen til våre ti gjenvinningsstasjoner, også etter 1. juli!