Gebyret som finansierer vårt felles innsamlingssystem har ikke vært endret siden 2002, og skal heller ikke endres til neste år. Målsettingen om et lavt og stabilt renovasjonsgebyr har vært høyt prioritert i BIR.

I 2004 hadde vi valget mellom å øke det faste renovasjonsgebyret som spres likt ut på alle, eller å ta betalt for bruk av gjenvinningsstasjonene. Bakgrunnen var en sterk økning av avfallsmengden levert til gjenvinningsstasjonene, og da spesielt restavfallsmengden. Behandling av avfall koster. Det var denne variable delen av kostnadene som nå måtte dekkes gjennom økte inntekter. Da beslutningen om å ta betaling ved gjenvinningsstasjonene ble tatt, var dette også i tråd med myndighetenes retningslinjer om at ”forurenseren betaler,” og at det den enkelte betaler for bruk av offentlige tjenester skal reflekteres av størrelsen på forbruket.   

Ree skriver i sitt innlegg at ”denne logikken forstår ikke folk.” Vårt inntrykk er at de gjør nettopp det. Og i tillegg synes de at gjenvinningsstasjonene er et viktig og verdsatt tilbud. Folk skjønner logikken i å betale for et tilgjengelig tilbud gjennom det faste gebyret, og at betaling for bruk dekker kostnadene som den enkelte bruker belaster systemet med. De fleste tar intuitivt parallellen til strømregningen.

Når det gjelder Hans Rees påstand om at ”innlevert mengde restavfall til gjenvinningsstasjonene falt dramatisk da gebyret på 50 kroner ble innført,” så er dette direkte feil. Det som står i BIRs årsrapport om dette er at avfallsmengdene inn til gjenvinningsstasjonene falt i månedene rett etter innføring, etter å ha toppet seg måneden før betalingsinnføringen 1. juli 2004. Utover høsten stabiliserte mengdene seg på et normalt nivå. I 2004 og hittil i 2005 er det fortsatt en økning i både restavfallsmengder og annet avfall inn til stasjonene, men veksten har avtatt. Altså er det fortsatt en økning i mengden, men den øker ikke i samme takt og størrelse som før. Det er med andre ord veksten som er redusert, ikke mengdene.

Ree mener også at ”BIR selv er klar over prismekanismen og bruker den bevisst.” Dette er å snu saken på hodet. Poenget i siste utgave av kundebladet Bossanova er å gjøre folk oppmerksomme på det brede retursystemet elektronikkforhandlerne representerer på siden av BIRs system. Og ja, begge er ”gratis” fordi avfallsbehandlingen alt er betalt for gjennom kjøpsprisen.

Det er også et poeng å møte de som sier at folk kaster avfall i grøftekanten og utfor skrenten fordi det koster 50 kroner å levere det til gjenvinningsstasjonene. Slike handlinger dreier seg ikke om pris, men om holdninger og innstilling. De som velger naturen som avfallsplass gjør dette uavhengig av pris. Dette er tydelig ved at problemet er like stort på steder der det ikke koster ekstra å levere til gjenvinningsstasjonen, for eksempel i Oslo. Det er dessuten svært ofte EE-avfall som kastes i naturen til tross for at dette altså kan leveres ”gratis” til en rekke forhandlere i tillegg til BIR. Forsøpling ved våre returpunkt er et problem vi i BIR har sett øke over lengre tid, også før betaling ble innført.

Før betaling ble innført ble mange alternative betalingsmåter vurdert, blant annet å gi hver kunde ett eller to gratis besøk før de måtte begynne å betale. Dette ville gi kostbar administrasjon og kreve en langt høyere pris. Det ble derfor valgt en enklere ordning til en lav pris for kundene. 

Kjersti Kildahl, Informasjonssjef, BIR AS