I begynnelsen var hest og kjerre et viktig arbeidsverktøy. Først i 1937 ble bilen en del av arbeidsdagen for renovatørene. Ikke før i 1958 måtte den siste hesten vike plass for renovasjonsbiler. Siden er bilene blitt større og mer moderne. Den første komprimerende bossbilen som ble tatt i bruk i 1973, var svært viktig for høyere effektivitet i avfallsinnsamlingen.

Avfall som ressurs
Mye har forandret seg når det gjelder arbeidsmetoder, klær og utstyr. Arbeidshansker fikk man ikke før i slutten av 1930-årene, og da fikk kun de med lang ansiennitet.

I våre dager er ikke boss bare et ensartet restprodukt, men like mye en ressurs som en miljøbelastning hvor det stadig settes nye og nyanserte krav til korrekt håndtering.

Økt kompetanse
Behovet for kompetanse har endret seg i takt med tiden. Den første renovasjonsarbeideren var rakkeren, bøddelens medhjelper. Da man senere skjønte sammenhengen mellom helsefare og åpen kloakk i gatene, ble det innført pliktig nattrenovasjon. Ved å tømme latrinekagger og hente boss, sto nattmannen på samfunnsstigens laveste trinn.

Det gikk mange år før lavstatusen gradvis forsvant. Med 1970- og 1980-tallets miljøbevissthet begynte en kraftig omlegging av avfallshåndteringen som følge av strengere krav til innsamling og behandling. I dag håndteres avfall av fagarbeidere med servicekurs, og det studeres avfallsfag på høyskoler og universitet.

19. juli 1881
BIRs forløper, Bergens Renovationsvæsen, kom i drift. Nattrenovasjon innføres.

Ca. 1890
Antall privetkagger i Bergen passerer 9000.

1905
De første vannklosettene installeres i Bergen.

1915
Antallet latrinekagger nådde en topp på om lag 15 000.

Ca. 1920
Innsamlet bossmengde i Bergen passerer 35 kilo per innbygger.

1929
Kollevåg på Askøy blir fyllplass for husholdningsavfall.

1931
Tallet på vannklosetter overstiger latrinekagger.

1934
De to første renovasjonsbilene tas i bruk til latrineinnsamling.

1937
Arbeidshansker innvilges til renovasjonsarbeidere med lang fartstid.

1955
Det innføres renovasjonsavgift i Bergen kommune.

1958
De aller siste arbeidshestene forlater sin post.

1960
Avfallsanlegget Dano åpner på Grønneviksøren.

1973
Den første komprimeringsbilen tas i bruk.

1975/-76

Rådalen avløser Kollevåg som hoveddeponi.

1983
Maskinell tømming og avfallsbeholdere på hjul blir gradvis innført.

1984
Landets første oppsamlingsplass for farlig avfall åpnes på Flesland.

1989
Returpunkt for glass og metall settes ut.

1993
Første gjenvinningsstasjon åpnes i Salhusveien i Åsane.

1994
Bergen bystyre vedtar bygging av energigjenvinningsanlegg

1997
De fleste husstander i BIR får egen papirbeholder.

1999
Energigjenvinningsanlegget (forbrenningsanlegget) i Rådalen settes i drift.

2000
BIR går sammen med BKK om å bygge ut fjernvarmenett.

2006
Bossmengden nærmer seg 500 kilo per innbygger

2010
Ny betalingsmodell i BIR-kommunene utenom Bergen. Man betaler etter hvor mange ganger man setter ut beholderen.